Molekylærbiologi og tomater mot prostatakreft 

Av Elisabeth Kirkeng Andersen, 9. september 2008

Forsker på prostatakreft

Fahri Saatcioglu og hans medarbeidere forsker på behandling av prostatakreft. Blant annet studerer de kokte, røde tomater som inneholder stoffet lycopene. Denne antioksidanten kan vise seg å bekjempe prostatakreft.

Prostatakreft er en av de vanligste krefttypene som rammer menn i Norge. Det finnes ingen gode behandlinger i dag, men arbeidet til Fahri Saatcioglu og hans gruppe på Institutt for molekylær biovitenskap kan være med på å rette på dette i framtiden. Blant annet undersøker forskerne kokte, røde tomater.

Fahri Saatcioglu er opprinnelig fra Tyrkia, men han har studert i USA i 15 år før han kom til Norge for åtte år siden. I forbindelse med et intervju i tidsskriftet Nature i 2002 ble molekylærcellebiologen karakterisert som nettopp en type forsker Norge vil ha flere av: Utenlandsk med kontakter på universiteter på så vel USAs vestkyst som østkyst.

Tomater mot kreft?

I kontrast til forskerens blide vesen er forskningsområdet hans lite lystig. Årlig får 3000 menn i Norge diagnosen prostatakreft, og hele 1000 norske menn dør på grunn av sykdommen hvert år. Men om ikke stekte grønne, tomater kan hjelpe, kan muligens kokte, røde tomater være en framtidig behandlingsform, selv om Saatcioglu maner til besinnelse rundt dette.

– Resultatene rundt de kokte tomatene er foreløpig nettopp det; foreløpige. Men det er en interessant behandlingsform å se på, sier Saatcioglu.

I tomater finnes det en antioksidant som heter lycopene som kan vise seg å være en reell bekjemper av kreft i prostataen. I likhet med andre antioksidanter – som finnes i alt fra frukt og grønt til kaffe og sjokolade – er lycopene med på å bekjempe aktiviteten til de frie oksygenradikalene i kroppen. Frie oksygenradikaler blir produsert i cellene som et biprodukt av metabolismen. Forskning de siste årene har vist at frie oksygenradikaler er giftige for kroppen, og at de kan forårsake kreft og sykdommer som leddbetennelse og åreforkalkning.

Gruppen til Saatcioglu samarbeider med en forskergruppe i USA som har utført en liten klinisk studie av effekten på kokte, røde tomater på prostatakreftrammede, og de foreløpige resultatene er lovende.

– Vi vet imidlertid ikke hva det er med lycopene som påvirker prostatakreften, men dette er av stor interesse å kartlegge på molekylært nivå. Før vi vet det, kan vi ikke sette i gang store, kliniske studier. Vi må vite hvorfor og hvordan lycopene kan hindre prostatakreft, sier Saatcioglu.

Å fravriste prostata og prostatakreft sine dype molekylærbiologiske funksjoner, er sterkt prioritert i Saatcioglus gruppe.

Tre mål

Som rammeverk for arbeidet forteller forskeren at han og forskningsgruppen strengt tatt har tre fokus og mål med sin forskning.
 
– For det første vil vi på et molekylært nivå finne ut av hvordan androgener, det vil si mannlige hormoner, påvirker veksten av prostata og prostatakreft på et tidlig stadium. For det andre vil vi finne ut hvorfor prostatacellene ikke dør som de skal ved apoptose – programmert celledød – men i stedet utvikler seg til kreft. Helt til slutt vil vi finne ut av hvorfor prostatakreft i sitt siste stadium vokser uavhengig av androgener, sier Saatcioglu.

Dette siste er et reelt problem i behandling av prostata per i dag.

Kjemisk kastrering

– Ved hormonbehandling, det vil si at de mannlige hormonene fjernes fra kroppen, ser man rett etterpå en tilbakedannelse og stopp i veksten av kreften i prostata. Imidlertid skjer det ofte senere at kreften blusser opp igjen uavhengig av androgenene, den er i noe vi kaller en androgenuavhengig fase, sier Saatcioglu.

Dersom mannen er kommet i denne fasen, er det ingenting legene kan gjøre for ham; kreften har vunnet over alle behandlingsformer.

En tilfredsstillende behandling finnes overhodet ikke per i dag for menn som rammes av prostatakreft, selv om legene kan prøve å stoppe kreften ved kjemoterapi og strålebehandling, eller ulike former for kastrasjon av mannen.

– Dagens behandlingsformer er veldig invaderende. Prostatakreftpasienter får tilbud om hormonbehandling, det vil si at alle de mannlige hormonene fjernes fra kroppen til pasienten. Dette er i bunn og grunn en form for kjemisk kastrering. Fjerning av testiklene som produserer de mannlige hormonene, blir også brukt. I noen tilfeller kan hele prostataen også fjernes, noe som kalles radikal prostatectomy, sier Saatcioglu.

Resultatet er i alle tre tilfeller at pasienten mister seksuallysten, får problemer med ereksjonen, og han kan også få problemer med urinveiene. Og på samme måte som kvinner som må fjerne ett eller begge brystene på grunn av brystkreft, er kastrering noe som klart påvirker livskvaliteten og følelsen av å være en hel mann.

Men forhåpentlig kan grunnforskningen til Saatcioglu og hans gruppe kaste lys over et organ i den mannlige kroppen som har vært lite studert, noe som på lengre sikt kan være en brobygger til kliniske forsøk og bedre behandlingstilbud for mennene som får prostatakreft.

Signalveier og gener

Molekylært sett har Saatcioglu og gruppen hans kommet et stykke på vei med å kartlegge molekylærbiologien i prostata. De har allerede funnet at en signalvei som kalles JNK, er til stede i prostata og må fungere for at prostatakreftcellene skal kunne begå apoptose, det vil si programmert celledød. En artikkel om JNK ble publisert i Oncogene i 2002.

To proteiner som kalles STAMP1 og STAMP2 har gruppen også funnet, og begge finnes det særlig mange av inne i prostatacellene. At disse spiller en sentral rolle i prostataen, kan man dermed med sikkerhet gå ut fra. Spørsmålet er bare hvilken rolle? Sikkert er det i alle fall at vi vil høre mer fra Saatcioglu i årene som kommer. Som en av åtte forskere i Toppforskningsprogrammet og med samarbeidspartnere i inn– og utland, er gruppen hans svært aktiv innenfor sitt felt.

Fakta 

Prostatakreft Prostata er en liten kjertel som ligger rundt urinrøret til menn, og dens funksjon er rent forplantningsrettet. Prostata produserer næringsvæske til sædcellene, som gjør at de små svømmerne holder seg friske og aktive etter utløsning. Prostata vokser gjennom hele livet, og forstørret prostata er en sykdom som rammer mange eldre menn. En forstørret prostata vil klemme på urinrøret. Årsaken til tilstanden er ikke kjent.

Prostatakreft rammer flest eldre menn, men kan forekomme hos menn allerede i 40- og 50-årsalderen.